Golf-Norge må gripe sjansen – ta vare på både nye og erfarne golfere
Publisert som et debattinnlegg på MinGolf.no – For oss som er hekta på golf
Innholdet i innlegget er mine personlige meninger. Ta kontakt om du ønsker å få publisert dine meninger om teamet eller andre temaer i golfsporten som er viktige å belyse.
📈 Golfen i Norge vokser som aldri før
Golfen i Norge har fått et skikkelig løft de siste årene. På få år har medlemsmassen økt med over 70 %, og snittalderen har sunket fra godt over 50 år til rundt 42. Det er fantastisk!
Vi ser flere unge på treningsfeltet, simulatorene og ute på banen enn noen gang før.
Denne veksten er en gave – men også en utfordring. Skal golfen fortsette å blomstre, må vi klare å ta vare på både de nye spillerne og de erfarne golfentusiastene som har bygget klubbmiljøene vi nyter godt av i dag.
Som golfpresident Øyvind Krag Ingul nylig påpekte i et innlegg i NorskGolf, følger det også utfordringer med suksessen. Anleggene begynner å bli sprengt, noen klubber henger litt etter organisatorisk, og de yngste medlemmene har ikke samme preferanser som de med mer erfaring. Vi må våge å tenke nytt – og samtidig huske på å ta vare på dem som alltid har vært der.
🤝 To verdener – én golf
Det er lett å glemme, men mye av grunnlaget for dagens golfboom er lagt av alle de trofaste medlemmene som i årevis har klippet ruff, sittet i styrene, bidratt på dugnad og tatt imot nye spillere med åpne armer. Uten dem hadde ikke golf-Norge hatt klubbmiljøer å vokse videre på.
Derfor er det viktig at vi tar vare på all den kunnskapen og jobben som er lagt ned og heller bygge broer mellom generasjonene. Det handler ikke om å velge mellom tradisjon og fornyelse – men om å kombinere det beste fra begge verdener.
Golfen må være en sport for både dem som elsker 18 hull med stillhet, presisjon og rutine – og for dem som liker korte baner, simulatorer og sosiale turneringer med musikk og latter.
💡 Hva jeg tror er viktig for Golf-Norge i tiden fremover
1. Skape variasjon.
La klubbene tilby flere måter å spille golf på: tradisjonell 18-hull, par-3-baner, 9-hulls turneringer, simulatorgolf og sosiale format. Det må bli enklere å spille oftere, også for de som har lite tid. Da får flest mulig et tilbud – og ingen mister «sin» golf. Golfklubber kan nå bli sosiale møteplasser, ikke bare turneringsarenaer. Kveldsarrangementer, nattgolf med selvlysende baller, vennekvelder, musikk, grilling og andre morsomme format – uten at det nødvendigvis tar opp starttider på 18-hullsbanen.
2. Slippe de unge til – men ta vare på erfaringen.
Unge medlemmer må få plass i klubbens styre og komiteer, sammen med de erfarne som kjenner klubbens historie. Da får man både nytenkning og kontinuitet. Skal vi beholde ungdommen, må de få være med å påvirke. Unge representanter i styret, ungdomsråd og mentorordninger kan gi eierskap og energi.
3. Bygge miljøer – ikke skiller.
Golfklubben skal være et sted der generasjoner møtes. En 16-åring og en 86-åring kan ha like stor glede av samme sport – men kanskje på litt ulike måter. Det er utvilsomt en stor utfordring, men kan bli en stor styrke. Vi må forsøke å samarbeide med skoler og lokalsamfunn. Kanskje klarer vi til og med å legge til rette for at barn og unge kan få prøve golf i gymtimene eller som valgfag. Vi kan skape sommerleirer og «ta med en venn»-dager. Jo tidligere man får et forhold til golf, jo større sjanse er det for at man fortsetter.
4. Ta vare på de trofaste medlemmene.
De som elsker golfens opprinnelige form må fortsatt kjenne igjen sporten sin. Ikke alt må endres. Vi bør selvsagt fortsatt ha turneringer med tradisjon, struktur og sportslig alvor. Vi er avhengige av at disse trofaste medlemmene overfører sin erfaring og rutine, sånn at en 18-hullsrunde tar maks 4 timer og ikke over 5. Den frustrasjonen vet jeg at mange opplever rundt om i klubbene, men det kan påvirkes og overføres til de nye.
5. Våg å investere.
Anleggene våre må rustes for framtiden. Flere treningsområder, flere korte baner, bedre fasiliteter. Vi må tørre å satse, for etterspørselen er der – og det gagner alle generasjoner. Da bør det selvfølgelig legges til rette for å få søkt om spillemidler, der golfsimulator også er en naturlig det av dette. Dagens ungdom lever på mobilen. Golfen må møte dem der de er – med apper, videoanalyse, sosiale medier og moderne profilering. Vi bør kommunisere til de unge på deres språk.
🧭 Hvorfor jeg tror dette vil virke
Dette handler ikke om å forandre golfen, men å utvikle den.
Jeg tror at når de erfarne får føle at de blir verdsatt, fortsetter de å bidra med kunnskap, dugnad og klubbånd. Jeg tror at når de unge får føle at golfen passer inn i livet deres, får vi energi, engasjement, eierskap og framtid.
Får vi til det, blir golfklubbene mer inkluderende, mer sosiale og mer bærekraftige. Vi kan bygge opp en ny kultur, kanskje mer lik den som finnes i andre idretter, som forhåpentligvis vil gi større eierskap til sporten og til klubbene. Kombinerer vi disse to kreftene – erfaringen og entusiasmen – kan vi få en sterk kultur, med klubbhus som er mer levende enn det som har vært tilfellet tidligere. Det vil igjen bidra til at annen drift rundt klubben (f.eks kiosk/kro/restaurant o.l) vil bli mer attraktiv.
Når en skaper aktivitet og eierskap, tar en bedre vare på og støtter opp under det en er glad i. I tillegg kommer alle relasjonene som skapes og bygges. Jeg tror det er slik en bygger klubb. Vi har fått en fantastisk gave med alle de nye medlemmene. Nå gjelder det å forvalte den klokt – sammen med dem som har vært fundamentet i norsk golf i flere tiår.
Golfen skal fortsatt være golf. Bare for enda flere.
Hva tenker du om utfordringene som Golf-Norge står ovenfor? Hvordan oppleves det i din hjemmeklubb? Kommenter gjerne under. Om du ønsker å bidra med et debattinnlegg eller en kronikk, ta kontakt på Facebook, Instagram, kontaktskjema, eller kan sende oss en mail til kontakt@mingolf.no